Hun med de mørke trekkene, hun drar på smilebåndet. Tar smilet videre til øynene. En verden uten skarpe kanter, kanter som stakk henne i lungene og i hjertet og på tungen. Nå får vinden seile fritt med lette frø fra løvetannen i bakgården, og gjennom solstrålene får duskregnet drysse glitter på paraplyen. Hun med de…

Mai kommer uansett, med grønne blad og kjølig sol. Mai kommer uansett, for å smelte is og gi oss ro.

Hun er nesten der hun ønsker å være, men alltid bare nesten. Så nære at hun kjenner det berøre de små usynlige hårstråene på armene, men aldri helt inntil huden. Et glass fylles opp med vann, men ikke nok til å slukke tørsten. Hun er der, men det er nettopp kun det hun er. Der.…

Det er en storm som uler, og den drar i klær og hår og sinn. En mosegrodd benk løftes opp og kastes overende, trampolinene fyker og allerede høstslitte blad virvler hjelpeløse i luften. Jeg har gitt opp. Jeg står med håret i munnen, foran øynene og opp i et tre. Klærne blåser opp og av,…

Alt skal hun fikse selv. Hun er sterk, og styrke skal lyse ut fra alle handlingene hun gjør, alle valgene hun tar og alle ordene hun sier. Hun feiler. Styrken er omgjort til en svart kampestein hun strever med å holde oppe. Hun skylder på seg selv. Bare hun klarer å holde steinen over hodet,…

En helt stille dag. En stille dag der verden føles akkurat slik hun har sett for seg en verden skal føles. En dag som kjølig silke, som lett dras over varm bar hud. En herlig stillhet, kun brutt av herlig regn og torden✨ Reklamer

De sier at hun ikke har noe interessant å komme med. De sier at hun burde holde seg i bakgrunnen. De forteller henne at dess lengre borte hun klarer å holde folk, dess bedre kommer de til å like henne. De skriker at hun må passe på vinkelen hun holder hodet, hvor hun gjør av…

I wish I had a balcony, covered with wild ivy and enchanting mystery. I would pretend I was in a magical rainforest, far away from cars, machines and the fast-paced reality. Colourful parrots would join in on my morning routine, and blue butterflies would sit on my teacups. Warm humid air would let me sit…

Vill, fri, ustoppelig, sterk, nysgjerrig, i dyp kontakt med vibrasjonene fra seg selv og de rundt, men sårbar bak et skuddsikkert, helt ugjennomtrengelig, skjold. Selv stiller hun få spørsmål om hvem hun er. Hun føler hvem hun er, men det er uten ord. Ord, som lett kan formes til de mest magiske tekster, kunst og…

Hun kikket ut av vinduet i tanker. – Jeg vet ikke hva jeg driver med lenger, sa hun til slutt. – Du danser, begynte han å si og så på henne. – Du danser, og våger, og er deg selv. Du ser på livet på en måte som får meg til å se opp til…

Dagene går. En dag inn i den andre. Mandag, tirsdag, onsdag er som mandag, tirsdag og onsdag uken etter, og før. Man gjør det man må for å tjene pengene man trenger i neste måned. Man gjør det man tror man må gjøre, det trygge, det man egentlig ikke drømmer om, det man egentlig ikke…

White long curtains. Bright light from the sun shining through the two story tall windows. The mirror wall makes the already huge room look twice as big. On the middle of the wooden floor lies a body curled up in white silk. Impressionist music from a grand piano fills up the room, from the very…

Utilstrekkelig strekker hun seg etter drømmene sine, prøver å forme livet slik hun fantaserer om å ha det. Utilstrekkelig klamrer hun seg fast i den noen ganger visne troen på seg selv i en verden der de som kan gi henne noe ikke gir henne en sjanse. Utilstrekkelig setter hun spisse, noen ganger slitne, albuer…

Mobilen vibrerer. En ny epost i innboksen. Så sent på kvelden, tenker jeg. Den er markert «SV: Søknad sommervikar» og er sendt fra redaksjonssjefen i Budstikka. … jeg må dessverre meddele at du ikke gikk helt til topps denne gangen. Ikke denne gangen heller. Jeg har ikke tall på hvor mange slike meldinger jeg har…

I dag er en sånn dag. En sånn dag som ikke er så bra. En ganske dårlig dag. En dag som jeg prøver å gi bedre plass til. For selv om det gjør vondt, er sånne dager like ekte som de dagene jeg føler glede. Jeg våkner opp alene. Det er helt mørkt. Og kaldt.…

  – Jeg vet ikke hva jeg driver med lenger, sa hun stille. – Du danser, begynte han å si og så på henne. – Du danser, og våger, og er deg selv. Du ser på livet på en måte som får meg til å se opp til deg. Du tar ting som de kommer,…

Det er helt stille her. Ikke en lyd, ikke utenom lyden som kommer fra tastingen på tastaturet og susingen fra en sliten macbook pro kjøpt i 2011. Det er mandag, det er fridag. Klokken passerte akkurat 14.05, men antrekket er fortsatt nattøy. Rosa slikebukse, hvit t-skjorte. Håret er i en dult på toppen av hodet, uten sminke,…

Jeg er Cornelia. Jeg startet året med å bli 27 år gammel. Livet er morsomt, det tar meg nye steder hele tiden. For åtte år siden, som 19-åring, var jeg utrolig stresset og redd for at jeg skulle gå glipp av noe og ta feile valg. Nå sitter jeg her og er utrolig stolt over hva jeg har gjort så langt og hva jeg har fått oppleve. Men herregud hvor mange feile valg jeg har tatt. Samtidig så har de valgene ført meg dit jeg er i dag.

@ds106dc All I need is Netflix and coffee? #tdc1731 https://t.co/pLvg87EAzb via @giphy — Cornelia K Henriksen (@Corneliakh) October 4, 2016  

@ds106 I experimented. I created! #tdc1730 @projectclash https://t.co/AfcMBI4qph #madeWithClash — Cornelia K Henriksen (@Corneliakh) October 3, 2016  

@ds106dc I’m pretty sure I found him, guys!🙌🏼 #tdc1729 #dailycreate #ds106 pic.twitter.com/UTtIKFpIxY — Cornelia K Henriksen (@Corneliakh) October 2, 2016  

This blog is dedicated and devoted to ds106❤